torsdag 16. april 2009

Vi har glemt hva ekte tro er

Et tankeeksperiment: Tenk deg at du virkelig tror på det som står i bibelen, at du faktisk er overbevist om at bibelen er Guds ord til menneskene. Tenk deg så at du bor i en blokk, med to naboer i samme etasje som leiligheten din. Den ene naboen er en tidligere straffedømt pedofil overgriper, den andre er ateist. Spørsmålet er så: Av hensyn til dine små barn, hvilken nabo anser du rasjonelt og objektivt som farligst?

Dette tankeeksperimentet har jeg brukt i mange diskusjoner om religion, og nesten alle tror at den straffedømte pedofile overgriperen er å anse som farligst. Dette er imidlertid feil, og feilen som gjøres er å glemme hva det vil si å virkelig tro på innholdet i bibelen. For hva er det verste en pedofil overgriper kan gjøre mot et barn? Jo, selvsagt å begå seksuelle overgrep og i verste fall også drepe barnet i den forbindelse. Vi er alle, også strengt bibeltro kristne, selvsagt enige i at dette er en alldeles redselsfull forbrytelse å begå mot et lite barn.

Men med utgangspunkt i faktisk tro på bibelens innhold, tenk over hva en ateist i verste fall kan gjøre: Overbevise barnet om noe som gjør at din sønn eller datter vil brenne i helvete for all tid...! Hva er verst - å bli utsatt for seksuelle overgrep som barn eller å tilbringe evigheten i helvete? Det åpenbare svaret burde være solid grunnlag for refleksjon over hva religiøs tro egentlig er. For en ekte troende var det faktisk bedre at to uskyldige små jenter ble overfalt, voldtatt og drept i Baneheia i mai 2000 enn at de ble overtalt til resten av livet å tro at Gud ikke finnes. Bokstavelig talt.
 

Dette er imidlertid så grotesk at når folk gjøres oppmerksom på det reagerer de som regel med fornektelse. Man klarer ikke å håndtere tanken på et så grenseløst forkvaklet og avskyelig tankesett, og velger derfor å tro at den ikke kan eksistere. Men at den kan eksistere vet vi allerede fra før - gjennom fem århundrer ble mennesker i den kristne verden torturert og druknet eller brent levende, beskyldt for "forbrytelser" man ikke engang kunne påvise som teoretisk mulig å utføre (hekseri, stå i ledtog med Satan, osv). Idag ser vi med vantro tilbake på en tidsepoke vi oppfatter som en forbigående avsporing ut i kollektiv sinnsykdom, men dette er en fullstendig feilaktig oppfatning av situasjonen. Hvis du faktisk tror at bibelen er Guds ord til menneskene, da tror du også at det er etisk riktig å drepe trollkvinner (2 Mos 22:18). Inkvisisjonen fulgte bare "Guds ord", som jo er perfekt og derfor ikke kan være umoralsk.... eller?

For hva hvis Inkvisisjonen hadde rett? Hva hvis det faktisk fantes en Gud, og hva hvis han faktisk ønsket at "hekser" skal drepes? Vel, da er det jo helt åpenbart hva som er både etisk og intellektuelt riktig å gjøre: Man adlyder. Og dermed er det også innlysende at "heksebrenning" er fullstendig rasjonelt, forutsatt at man bare er tilstrekkelig overbevist om at Gud virkelig finnes og virkelig ønsker "heksene" drept!
 

Vi tror heldigvis ikke på slikt tøys lenger i Norge idag. Selv ikke kristne tar bibelen på alvor. Vi har laget oss en "koseversjon" av bibelens innhold, der vi har plukket ut de hyggelige bitene og ignorert de bitene vi ikke synes noe om. Men hvordan er dette forenlig med troen på at bibelen er "Guds ord"? Hva skal vi da si om moralen som fremmes i det gamle testamentet, eksempelvis fra mosebøkene:
  • Menn som ikke er omskåret skal drepes (1 Mos 17:14).
  • Alle som spiser syrnet brød i påsken skal drepes (2 Mos 12:15).
  • Det er helt greit å selge sin datter til seksuelt slaveri så lenge det gjøres etter visse regler (2 Mos 21:7-8).
  • Det er tillatt å holde slaver. Det er også tillatt å slå dem ihjel, så lenge de ikke dør på stedet - hvis de derimot dør etter 1-2 dager er det greit (2 Mos 21:20-21).
  • Alle som lager en bestemt kryddersalve (2 Mos 30:33) eller røkelse (2 Mos 30:38) til feil bruk skal drepes.
  • Alle som jobber på lørdager skal drepes (2 Mos 31:14).
  • Den som spiser eller kommer nær en ofring til Gud mens han er uren skal drepes (3 Mos 7:20-21).
  • Den som spiser fettet fra en ofring til Gud skal drepes (3 Mos 7:25).
  • Den som spiser blod skal drepes (3 Mos 7:27).
  • Den som slakter et dyr uten å føre en offergave til Gud foran møteteltet skal drepes (3 Mos 17:3-4).
  • Den som "forbanner" en av sine foreldre skal drepes (3 Mos 20:9).
  • De som har sex når kvinnen har menstruasjon skal drepes (3 Mos 20:18).
  • Den som spiser eller arbeider den tiende dagen i den syvende måneden skal drepes (3 Mos 23:29-30).
  • Den som er ren og ikke på reise, og som ikke feirer påske, skal drepes (4 Mos 9:13).
  • Den som rører ved et lik uten etterpå å "rense seg for synd" skal drepes (4 Mos 19:13).
  • Den som er uren og ikke "renser seg for synd" skal drepes (4 Mos 19:20).
  • Den som praktiserer andre religioner skal drepes (5 Mos 17:5).
  • Den som misjonerer andre religioner skal drepes (5 Mos 13:6-10).
  • Byer der andre guder dyrkes skal utslettes (5 Mos 13:12-16).
  • Profeter som har de feile synene skal drepes (5 Mos 13:1-5).
  • Den som ikke adlyder en prest eller en dommer skal drepes (5 Mos 17:12).
  • Hvis dine barn fremdeles er ulydige etter at du har slått dem skal de steines til døde (5 Mos 21:18-21).
  • Hvis en kvinne ikke klarer å bevise at hun er jomfru på bryllupsnatten skal hun steines til døde utenfor sin fars hus (5 Mos 22:20-21).
  • Og selvsagt min personlige favoritt: En kvinne som blir voldtatt men ikke tør skrike skal drepes (5 Mos 22:23-24).
... og vi har ikke engang nevnt folkemordene, menneskeofringen, incesten og all den andre festlige etiske visdommen som bibelen har å friste med i del 1.

Det vi har gjort er å drite i "Guds ord" der vi mener at befalingene rett og slett ikke er siviliserte. Ikke overraskende står homofili på listen over ting som ifølge bibelen skal resultere i dødsstraff (3 Mos 20:13), men når enkelte av dagens kristne tungvektere beveger seg til det ytterpunkt å hevde at homofile kanskje ikke bør få gifte seg i kirken med dennes velsignelse blir de sporenstreks stemplet som mørkemenn, selv av andre kristne. Og selvsagt også av undertegnede, uten at det har stort med saken å gjøre.

I Norge har vi rett og slett glemt hva det vil si å virkelig tro. Vi har glemt hvilken galskap som egentlig drysser ut av den ekte oppfatning at det faktisk eksisterer en allmektig og usynlig universets skaper som faktisk har nedfelt et sett av regler og som faktisk idømmer evig tortur som straff til den som ikke følger dem. Kristendommen er kastrert i Norge, redusert til underholdning eller en harmløs kulturell kuriositet vi benytter til ritualer ved bestemte høytidelige anledninger. Og dette er nesten utelukkende positivt, men bare nesten. For vi forledes samtidig til å gjøre en en feilvurdering, nemlig å anta at alle andre også har nådd det nivået der åpenbar galskap fra gammel overtro ignoreres som nettopp åpenbar galskap.

I Saudi-Arabia ble en 75 år gammel kvinne dømt til 40 piskeslag i mars 2009. Forbrytelsen hun hadde begått var å ta imot fem brød fra to menn hun ikke var i familie med. I Iran ble nylig 8 mennesker dømt til døden for "utenomekteskapelige forhold", den ene er allerede henrettet. Fra Pakistan kom en fersk mobil-video der en angivelig 17 år gammel jente mottar 34 piskeslag for å ha kommet ut av et hus sammen med en mann hun ikke var gift med (advarsel: Videoen inneholder svært sterke scener). Et par raske søk på Google burde være tilstrekkelig til å overbevise selv den mest virkelighetsfjerne dialog-dyrker om at tortur, mishandling, straffeamputasjoner og henrettelser med basis i lover fra religiøse skrifter fremdeles lever i verste velgående i deler av verden, selv den dag idag. Det burde være tilstrekkelig, men er det åpenbart ikke likevel.

Hvorfor er det så problematisk at vi tror bedre om enkelte mennesker enn det de faktisk fortjener? Jo, fordi vi dermed ikke forstår deres motiver når vi må forholde oss til dem. Når en religiøs leder tar til orde for at ytringsfriheten i Norge skal innskrenkes og kritikk av religion og religiøse figurer skal gjøres straffbart, da er det ikke nødvendigvis helt sant at han (merk: Aldri "hun"!) bare er ute etter "respektfull dialog" og "forståelse mellom trosregninger". Kast et blikk på land der slike mennesker sitter med makten, og vurder hvordan det står til med den respektfulle dialogen og forståelsen mellom trosreninger i slike samfunn - der det bokstavelig talt er dødsstraff for å misjonere andre religioner enn islam, og da gjerne ved offentlig halshugging med sverd.

Hva minner disse landene mest om - Norge idag eller Norge på den tiden da vi henrettet mennesker på bestialsk vis for tankeforbrytelser?
 
Vi har lagt stadiet for religiøst vanvidd bak oss, men kan man selv med all tenkelig kreativ godvilje si at disse landene har det? Og forstår vi - husker vi - hvilken vilje til selv den mest sadistiske galskap som ligger og ulmer i ekte blind tro på dogmatiske regelsett fra Gud™?




12 kommentarer:

  1. Gode venn!
    Alle dine eksempler stammer fra Det gamle testamente, mest fra Mosebøkene (= den jødiske Torah). En sann kristen anerkjenner kun de fire
    evangelier: Matteus-, Markus-, Lucas- og Johannesevangeliet. Det var og er kristendommens svøpe at den dessverre aldri frigjorde seg fra jødedommen.
    Islam er i virkeligheten kun en jødisk sekt innstiftet av en hallusinerende fanatiker som for en stor del feiloppfattet den jødisk-kristne lære.
    Men mest av alt er islam en fascistisk politisk ideologi som kommer til å ta knekken på oss og vår kultur, fordi vi ikke tar den alvorlig. Med hilsen Laokoon

    SvarSlett
  2. Kjære anonym: Den kristne bibelen består av det gamle testamentet og det nye testamentet. I bergprekenen, spesifikt Matt 5:17, står det klart og tydelig:

    "Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. Sannelig, jeg sier dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste prikk i loven forgå – før alt er skjedd."

    Du må gjerne påstå at en "sann kristen" bare anerkjenner de fire evangeliene, men da kan du ikke samtidig påstå at bibelen er "Guds ord". Hvilket var premisset for innlegget mitt.

    Hvorfor bare disse fire evangeliene, forresten? Hvorfor ikke resten av det nye testamentet? Og hvorfor ikke andre evangelier, f.eks. etter Thomas, Filip eller Maria Magdalena?

    SvarSlett
  3. Kjære Archevis,
    takk for din raske reaksjon.
    Når det gjelder "Tro ikke ..." så ligger svaret i "alt er skjedd". Loven ble opphevet av Kristi soningsdød. Siden da gjelder ikke lenger Det gamle testamente, men den "nye pakt". (For det er vel slik at når en ny avtale blir opprettet, så settes den gamle ut av kraft. Det har de kristne kirker dessverre aldri villet godta og derfor sleper bibelen fortsatt rundt på det gamle testamente.)
    Når jeg påstår at en sann kristen nøyer seg med evangeliene så er det ut ifra det synspunkt at disse inneholder "ånden" i Jesu lære. Mest av alt Markus 12 vers 31.
    Hva de andre - såkalte apokryfe - evangelier angår, så kjenner jeg dem ikke godt nok for å kunne uttale meg om dem. Og de øvrige skriftene i Det nye testamente? Tja, det står nok mye bra i dem, men også veldig mye som kan virke støtende ...
    Trenger vi så religion? Vel, egentlig ikke.
    Men det er nok viktig å ha et holdepunkt i livet, en ankerplass å ty til når det stormer som verst. Da kan de fire evangelier kanskje være til nytte, siden så mye av det beste i vår kultur er tuftet på dem.
    Vennlig hilsen og takk for utveksling av tanker! Laokoon

    SvarSlett
  4. Riktig påpekt - relegioner/overtro er veien til helvete for mange. All djevelskap som kan gjøres av mennesker - basert på relegiøs overbevisning. Måtte verden våkne fra all overtro!

    SvarSlett
  5. Archevis: Bra innlegg, eksempelet om de to naboene er glimrende, MEN: Du gjør en feil ved å henvise til Moseloven. Som en annen Anonym påpekte, så "oppheves" Moseloven (eller som en kristen ville sagt det; "OPPFYLLES" ;O) i.o.m. Jesu første komme. Det du "snubler borti" ved å påpeke Matt. kap. 5, er egentlig, Bibelhistorisk sett, en liten artig finurlighet ved de bibelske tekstene (artig fordi legmannskristne ikke kjenner til bakgrunnen for det verset du siterer). Det er store indre spenninger i NT, og selvmotsigelser. Dette skyldes at tekstene ofte er uenige med hverandre (det var jo ikke noen overordnet plan om å samle de til EN bok, for å si det sånn). Bakgrunnen for verset du siterer fra Matt. 5 er at evangelieforfatteren er sterkt uenig i Paulus (som kronologisk går før evangeliene), som allerede har "lagt Loven død", for å si det sånn. Paulus versjon av kristendommen er mye mer "gresk", og uavhengig av GT enn evangelieforfatterne. Til syvende og sist vant jo Paulus striden, Loven blir (av kristne) sett på som "oppfylt" ved Jesu komme, og ifølge både kristen (seriøs) teologi og legmannsteologi så er det bare de budene som EKSPLISITT gjentas i Det Nye Testamentet (og dette er viktig) som fremdeles gjelder: Derav kommer motstanden mot homofili, rusmisbruk, utroskap o.s.v. (som alle fordømmes i NT).
    Håper det var oppklarende.
    Øyvind

    SvarSlett
  6. Hei Øyvind: Takk for kommentar!

    La meg prøve å oppklare litt, med et klassisk illustrerende spørsmål: Hvor i bibelen står det at den gamle loven ikke gjelder lenger? Hvilke(t) bibelvers var det bl.a. Augustin, Thomas Aquinas og det samlede paveveldet som skapte helvete på jord i Europa gjennom et halvt årtusen ikke hadde lest?

    Spørsmålet er blitt stilt utallige ganger gjennom mange hundre år, og sannheten er at det ikke finnes noe engang minner om et skikkelig svar. Det nærmeste man kommer er at det tolkes store mengder egne "endringsønsker" inn i f.eks. Lukas 22:20:

    "Likeså tok han begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere."

    Å tolke dette som "Jepp, og nå kan dere bare drite i hele det gamle testamentet" er mildt sagt et frimodig prosjekt. Det er vel ikke akkurat dette som faktisk står i "Guds ord", er det vel...?

    Du beskriver det egentlig veldig godt med formuleringen "Loven blir (av kristne) sett på som oppfylt ved Jesu komme". Ja, den blir det av de fleste kristne - idag. Men dette er ikke fordi noen i ettertid har oppdaget at det står noe i bibelen som tidligere ikke var kjent.

    Nei: Årsaken kalles på godt norsk "zeitgeist". De kristnes oppfatning av hva kristendommen er beveger seg stadig lenger bort fra det som faktisk står i regelboka. Og grunnen er at vi heldigvis er kommet i den situasjon at religionen må tilpasse seg samfunnet. Dersom kristne prester faktisk preket moseloven idag, eller i det hele tatt den doktrinen som var dominerende under Inkvisisjonen, ville de blitt fengslet for brudd på Strl § 140 (forbud mot oppfordring til straffbare handlinger).

    Men prøv å foreslå for en gjennomsnittlig personlig kristen at det gamle testamentet enkelt og greit strykes, sammen med all den andre faenskapen som liksom ikke lenger lenger gjelder uansett (inkludert deler av det nye testamentet), og observer hvor "avskaffet" og "irrelevant" disse delene av bibelen egentlig er...

    SvarSlett
  7. Hei Archevis, takk for svar. Det er riktig at man i kristendommen (og særlig da de toneangivende, prestene/predikantene) har hatt et ganske pragmatisk forhold til dette med Moseloven og dens forhold til NT: Der det har passet dem, der de har hatt bruk for litt ekstra svovel, der har de sitert fritt etter Moseloven. Og det finnes nok ikke en eneste geistlig i dag heller som ikke vil påstå at Moseloven i det minste er "veiledende". MEN: Synet på Loven som "oppfylt" i.o.m. Jesu komme har vært en del av kristendommen helt fra begynnelsen av, noe som kommer tydelig fram gjennom Paulus` brev, og som da endog førte til evangelistenes (senere) protest (og det er jo dette som gjør det så vanskelig - for Bibelen som helhet er jo selvmotsigende på dette punktet - evangelistene hadde overhode ikke et så avslappet forhold til Loven som Paulus).
    Paulus sier: "Synden skal ikke herske over dere, for dere står ikke under loven, men under nåden" (Romerne 6:14). I de flere av de tidlige kristne menighetene ble loven etterhvert totalt avvist av mange. Det oppsto en konflikt mellom de "jødekristne" og de andre kristne. Så "avslappet" var kristendommen en stund at Paulus måtte stramme dem opp. Så han fortsetter: "Hva så? Skal vi synde, fordi vi IKKE er under loven, men under nåden? Slett ikke!" (Romerne 6:15)
    Jevnfør også omskjæringsstriden! Paulus "kutter ut" (he he) denne delen av Loven, fordi, som han sier, "Jøde er den som er jøde i det indre, og omskåret er den som er omskåret på hjertet". Med andre ord: Ved Jesu nåde tar den kristne Loven "inn i hjertet" - og Loven er dermed en del av den kristne. Den kristne er "under nåden", og ikke under Loven (med unntak av de budene han eksplisitt gjentar fra GT). Den kristne behøver dermed ikke lenger være så "bokstavtro".
    Og Paulus ble etter hvert den som skulle DEFINERE hva kristendommen var - og det er han fremdeles den dag i dag. Hos katolikkene ble dette med nåde lagt litt på hylla en stund. Og ja, man brant hekser med henvisning til GT. Moseloven "gjenoppsto" noen århundrer etter Kristus, og gjennomsyret kristendommen lenge, men f.o.m. Luther ble denne relativt Lov-frie kristendommen fullstendig restaurert, og Paulus tanker kom i høysetet igjen - slik de hadde vært i begynnelsen.
    For ytterligere om Paulus og Loven, gå hit:
    http://www.abu.nb.ca/courses/pauline/Law.htm

    mvh Øyvind

    SvarSlett
  8. Hei igjen, Øyvind. Få ting som er så givende som en god diskusjon, men nå beveger vi oss over på en fortolkningsdebatt som ikke er relevant i forhold til blogginnlegget mitt.

    Jeg tok utgangspunkt i et premiss om tro på at bibelen bokstavelig talt er "Guds ord", altså at den representerer "regelboka" skrevet av en universets skaper. Det premisset må nesten få stå intakt og uberørt dersom diskusjonen skal stå i kontekst innlegget mitt. Og isåfall kan man ikke ta utgangspunkt i anledning til å velge og vrake blant hvilke reglene som kansellerer hverandre ut fra selvvalgt oppfatning om implisitt meningsinnhold.

    Misforstå meg nå rett, vi kunne sikkert hatt mange interessante diskusjoner om fortolkning av bibelen. Men hvis man tar utgangspunkt i oppfatningen om at folk i praksis står fritt til å skape sitt eget meningsinnhold og utforme sin egen "regelbok" ut fra hvordan man velger å tolke teksten kan man ikke samtidig snakke om en tro på at bibelen bokstavelig talt er "Guds ord".

    Sagt på en annen måte: Når en bestemt regel er nedfelt eksplisitt i det gamle testamentet og ikke på noe senere tidspunkt er eksplisitt opphevet, da må man gjerne utforme egne tolkninger som konkluderer med at regelen likevel ikke gjelder lenger. Men man kan ikke begrunne dette med at "for det har Gud sagt" - for det har man faktisk ikke dekning for å påstå.

    Eller enda mer tydelig: Det er åpenbart absurd å hevde at "min tolkning av bibelens innhold utgjør Guds ord". Derfor kan man heller ikke akseptere at et premiss om tro på at bibelen er "Guds ord" inkludererer fortolkning.

    Grunnen til at jeg gjør så stort poeng ut av dette er imidlertid nettopp at du har helt rett i at kristne fortolker bibelen idag. De fortolker den, og i tråd med dagens vestlige zeitgeist. Hvilket selvsagt er vesentlig bedre enn alternativet, bevares, men dette bringer oss altså tilbake til poenget i blogginnlegget mitt - hvilket at vi har glemt at langt fra alle andre har "humanisert" budskapet i sine religiøse tekster.

    SvarSlett
  9. Bibelen er Guds ord, det er riktig. Du må klare å skille mellom Det Gamle Testamente og NT. Alt er Guds ord. Men Jesus ble sendt for å stryke over den pakten Gud sluttet med Moses på Sinai.
    Joh 3:16; "For så høyt har Gud elsket verden at Han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv"

    SvarSlett
  10. Premisset i denne debatten, at Bibelen er Guds direkte tale til menneskene 100 prosent, er det få kristne som tror på, og det har ikke noe med forfall å gjøre, dette har man faktisk sjelden gjort i Kirkens historie. I _moderne tid_ oppstod det vi i dag kaller fundamentalisme, som du henviser til, inspirert av naturvitenskapens suksess ville man se på Bibelen slik empirisk orientert vitenskap så på fysiske sanseinntrykk - som det gyldige _fundamentet_ for våre konklusjoner. Hovedoppgaven min handler om og avviser teoretisk fundamentalisme som denne, både i filosofien, vitenskapen og teologien. Den er på nett (søk på Chalmers for evangelikal fundamentalisme): http://home.broadpark.no/~tlindaas/hovedoppgave/

    Da jeg tok hovedfag ble vi basically fortalt at Bibelen er menneskenes fortellinger om Gud og Jesus etc, verdt å lytte til fordi de som skrev var nært det som skjedde. Altså IKKE Guds fortelling om oss. Den er ikke å forstå som et fotografi av det som skjedde, mer som et maleri, preget av dem som forteller historien. Dette altså på MF, Norges største konservative utdanningsinstitusjon. Når jeg er kristen er det fordi jeg liker helheten i det bildet, selv om detaljene ikke kan verken bekreftes eller avkreftes, slik det er med alle andre historiske påstander også. Den kristne fortellingen om livet, slik den blir fortalt bl.a. i Bibelen, oppleves som meningsfull og som noe som gjør livet mitt bedre. Har ingen forventninger om å finne ut hva som er genuint _sant_, verken om den fortellingen eller andre, konkurrerende fortellinger, som for eksempel den fra Richard Dawkins.

    SvarSlett
  11. Hei Anynom,

    Beklager ny rekord i sent svar! :-) Men jeg tok en liten pause fra denne bloggen, og har ganske enkelt ikke sett at det har tikket inn et par nye kommentarer. Vet ikke om du kommer til å lese svaret mitt, men jeg velger å svare likevel.

    Du har selvsagt helt rett i at det er få som tolker bibelen bokstavelig idag. Og poenget mitt er jo også at dette er utelukkende positivt på alle mulige måter utenom ett: At vi dermed forledes til å tro at heller ikke andre tolker sine religiøse tekster bokstavelig. For dette er ikke bare feil, men faktisk direkte farlig - siden vi dermed er blinde for at ganske mange mennesker på denne planeten tror at de faktisk vil få 72 jomfruer i det hinsidige dersom de dør på rette måten. Og at homofile faktisk bør drepes. Og at kvinner og vantro faktisk er mindre verdt enn troende menn. Og...

    Så joda, når du først skal være kristen er det bra at du har den innstillingen til bibelen som du har. Men du må også være klar over at dette kun er et produkt av den tiden du lever i. Dersom du ble født i den perioden av de siste 2000 år da kirken hadde makt til det ville du blitt brent levende som kjetter for å proklamere det synet du legger for dagen i kommentaren din.

    Og det er grunnlaget for dette vanviddet som er utgangspunktet for innlegget mitt, samt at dette vanviddet langt fra er utryddet på verdensbasis. Hva som eventuelt måtte være korrekt tolkning av bibelen er en annen diskusjon.

    SvarSlett